trollbundet

1.

ı dette savn
dine øyne når meg
du ser meg
gjennom lys og dimmet mørke

slik en endeløs reise
fra min sjels uendelighet
vil dette bli en reise
fjernt hinsides alt liv ?

ıngen tegn meg skjenkes
men fortsatt leder du meg

jeg faller, vil ikke be
til sist, i uvisshet legger
du meg ned på dysterhetens sletter
mine øyne vil aldri være blindet igjen

han faller, uten tale
ı hans taushet lar jeg ham synke ned
på de å så dystre sletter
ı hans sjel, en fred

talte trolldoms ord
slynges hen til dybdene
ved dette ensomhetens øyeblikk



dismal euphony

   le lys dans la vallee   12.08.2008 17:25
   #1002093
 
reklamı kapat

yazdır